Bursdag for Amalie

Barnebarn Amalie ble 9 år i november, og selskap måtte jo til. Amalie liker å pynte seg, så slik så bursdagsbarnet ut på dagen vi feiret henne.

Presang hadde hun fått dagen før, hun var med farmor på teateret og så "Dyrene i Hakkebakkeskogen". Kan hende farmor syntes det var morsomst, bursdagsbarnet ville nok heller ha sett "Grease" i Spectrum! Beklager, men DER går gensern min altså. John Travolta, ja, norsk utgave - definitivt nei!

Men en liten ting kom jo på denne dagen også, så her har vi bilde av det. Sånne nett heklet jeg til både Yngvil og Øydis da de var på den alderen. Godt at det er noe som ikke forandrer seg!

Auksjon

Gemalen og jeg tok oss en tur til Grev Wedels Auksjoner i Gamle Logen her forrige mandag og kom akkurat da Munch-auksjonen var over. Den gikk visst ikke så VELDIG bra, se her: http://e24.no/eksklusiv/livsstil/article2788136.ece. Så kanskje det ikke ville være så veldig rift om bildene på auksjonen vi hadde tenkt oss på da, det kunne jo bli spennende, for det var ett bilde i alle fall JEG ønsket meg! Nesten sist av utropene, kom dette bildet som nå henger pent på veggen hos meg. Og bilde nr. 2 ble innkjøpt i Riga, på torget, eneste bildet jeg kunne tenke meg mellom blomster og hus. Så nå har jeg en vegg med surrealistisk kunst! (Har flere på loftet, men vi skifter ut både nå og da!) Bildet er av Terje Ythjall og heter "Noe om å flytte" og jeg fikk det under minsteprisen, så det var riktig morsomt! Jeg gleder meg hver gang jeg ser det, men mange andre vil sikkert synes det er merkelig.

OTN - The never-ending story

Kanskje slutter den nå i nærmeste framtid? Jeg har i alle fall dratt ut symaskinen, et klenodium fra 1947 eller deromkring, og den er HELT uautomatisk på alle områder. Så fikk jeg sydd sømmer for oppklipp til jakke, og endelig er strikketøyet nå under montering. Tenk på DET! Hurra. Nå er det bare å sette seg ned og GJØRE det! Det var det da. Det er et eller annet Ibsen sitat som er noe sånn som: Ønske det, ville det, kunne det, men GJØRE det......... Tror jeg kjenner igjen det der. Men nå er vi i alle fall LITT nærmere målet!

Omre i dressen

Jeg skrev i et tidligere innlegg at dersom mottager av baby-dress, dvs. Omre, ble tatt bilde av i dressen, så skulle jeg ta inn det også. Og her har vi ett. Han ser nokså mellomfornøyd ut, han vet nok ikke HVOR mye jobb som lå bak!!!! Men den er nok god og varm, når det en gang blir vinter!

En tur til Värmlandsoperaen

Bildet her er av Stadshotellet. Ligger like ved elven.



Dette er Värmlandsoperaens hjemsted, teateret i Karlstad.

En fredag i oktober var det igjen tid for en tur til Värmlandsoperaen i Karlstad. Dette har blitt en årlig foreteelse for oss og svenske og norske venner. 6. året vi tok turen over Kjølen. Operaen i Karlstad er en vakker bygning, og siden vi alltid bestiller billetter tidlig, får vi yndlingsplassene, midt på 1. benk! I år var det "La Boheme" som stod på spilleplanen. Ettersom vi har sett mange, opptil veldig mange, oppsetninger av nevnte opera, var vi svært spente på hvordan denne oppsetningen var! Enkel kan vi nok si den var, ingen kulisser, bare antydninger. Mimi dør utendørs stakkaren, så det var en annen vri. Heldigvis er musikken alltid den samme, skjønn og deilig. Sangerne var ulike, et par svært bra stemmer, et par mindre fantastiske. MEN, den var faktisk ganske bra, og det er jo flott. Det er veldig populært blant nordmenn å reise til Karlstad for å gå i operaen, for det var mye norsk å høre. Värmlandsoperaen opererer med noe som heter "Teaterpaket". Når man bestiller dette får man plass i dobbeltrom på valgt hotell (vi velger alltid Stadshotellet Elite) billetter til operaen, supè etter forestillingen og frokost neste dag. Vi synes det er ganske rimelig også og har det svært hyggelig. Og på veien hjem tar vi en Harry-tur innom Tøcksfors og kjøpesenteret til Thon. En hyggelig opplevelse alt sammen.

Garn, garn og garn igjen.........

Her er Lorna's Laces. Alle på det engelske og amerikanske strikkeforumet er helt i hundre over dette garnet, så jeg kjøpte litt jeg også. Men har ikke forsøkt det ennå.

Var jo en tur i Køben sammen med Øydis og Omre i september, og måtte jo få med NOE garn da. Orange og grått garn er Tvinni, et tynt dansk garn. Det blå er Debbie Bliss bomull og det grønne var et ullgarn på tilbud. Kan jo ikke la denslags gå fra seg!

Her er litt garn fra Du Store Alpakka, som ligger et kvartal unna der jeg bor. Heldig er jeg. Mye lekkert garn der og noen ganger ROPER det jo på en stakkar!

Dette garnet kjøpte jeg på e-bay. Irsk tweed garn i aran-tykkelse. I virkeligheten er garnet kjempelekkert i fargen. Mye klarere enn på bildet.

Jeg er fremdeles usikker på hvordan ting gjøres inne på bloggen, men teksten får nå komme der den kommer da, ikke noe å gjøre med det, siden jeg ikke skjønner bæret! HJELP!!!!!!!

Dette er vel det jeg har kjøpt av garn i det siste, men ikke strikket med. Har satt meg fore at jeg skal få i stand noen av de gamle UFO'ene mine, og de kommer etterhvert og kanskje kommer det noe i disse garnene også? Nå må jeg ha flere oppbevaringsbokser!!!

Endelig tilbake

Helene lue og votter. Hun som laget mønsteret tilegnet det til søsteren som akkurat hadde fått kreft, derfor rosa og hvitt i mønsteret.

Mønsteret her heter Midnattsol. Nydelige farger.

Emilia votter, de er også lekre - synes jeg.

Og så det siste av mønstrene jeg kjøpte - Lovebirds. Lekre farger. Tror det blir nok til to par av garnet.

Nå skal jeg og min nye laptop se om vi kan få til noe mer på bloggen min, som har blitt satt til side et par måneders tid.

Først skal jeg fortelle om vottene - som jeg ennå ikke har strikket riktignok - de kom "skliende på ei fjøl over Grefsenåsen" som det heter. Det var en inne på Trådsnella (et forum for strikkende damer) som var medlem av en votteklubb, og hun viste fram vottene som var månedens vott. Lekre var de, og jeg fikk adressen til hun som hadde laget mønsteret, og vips, så hadde jeg oppskrift både på vottene jeg hadde sett og andre vottemønstre damen hadde laget. Og så var det garn til samme. Pakkene som votteklubben sendte ut inneholdt et amerikansk garn, Cascade 220, så jeg fant det på nettet også, og fikk hakaslepp. Garnet kommer i 209 forskjellige farger/sjatteringer, og man kan gå helt bananas av mindre. Jeg handlet garn i vilden sky, og selv med moms og postens gebyr, kom en 100 grams bunt ut i mellomskiktet av pris. Lekkert garn, lekre oppskrifter og her er hva jeg anskaffet meg:

En gammel bok

Jeg snakket med min datter om en bok jeg husket fra barndommen som jeg syntes var så morsom, nemlig Smultringene. Det var alt jeg husket av den. Da sa den unge damen at jeg måtte jo kunne finne den på Internett, så jeg Googlet smultringene og vips, så var jeg inne på et antikvariat, Eventyret antikvariat, og der var boka. Så den kjøpte jeg sporenstreks. Den er akkurat så morsom som jeg husker, Homer heter helten, byen heter Centerburg og historien er nok ganske gammel nå, første opplag er fra 1943, men denne boka er utgitt av Bokklubbens Barn en gang i 80-årene. Kjempemorsom. Onkel Ulysses er så glad i dippedutter av alle tekniske slag og har kafè hvor de fleste tekniske nyvinninger befinner seg, også smultringmaskinen. Homer hjelper onkel med å "ordne" den, og så begynner den å lage smultringer og det stopper den ikke med! Til slutt må de selge unna så godt det lar seg gjøre, 2 smultringer for 5 c (jeg sa at det var en GAMMEL bok ikke sant?) og røra til smultringene ble laget av en "fiiiin" dame som stoppet utenfor og ville ha en kopp kaffe. Og tenk, så mister hun diamantarmebåndet sitt, og utlover en belønning på 100 dollar til den som finner det! Skal si det blir fart i salget da. Dette er garantert en bok som ikke er PK, men kjempegøy synes jeg!

Og så var det Omre sin tur til å få noe

Her har vi Omres nye vinterdress, med samme lue som søsteren! Litt mindre forhåpentligvis. Og kommer det et bilde av mottager i dressen, skal jeg nok få det inn også! Veldig godt fornøyd med denne, men jeg synes jo ikke akkurat at LOMMER er noe babyer trenger da! Men artig var det jo. Det er nemlig lommer på knærne også! Strikket av babygarn, beige, to blå nyanser og hvitt, samt koksgrått til kantene på genseren og lommene. Votter, sokker og lue er "ekstrautstyr".

Historien om en lue

Jeg skulle strikke en lue til Omre etter en god og gammel oppskrift. God lue som dekker ørene. I "gamle dager" kalte man dem for "djevlelue", jeg har oppskrift på det også jeg, men dette her var altså til baby. Strikket i Baby Silk fra Du store Alpakka, så deilig og bløt. Men den ble nok litt for STOR, så bestefar lurte på om ikke han kunne ha den???
NEDSTEMT!!! Lite kledelig, men passe! Nå er bestefar utstyrt med svært lite hode, så en barnelue var det nok. Ble overlevert noen på Grorud, og så fikk jeg bilde tilbake, og OK, den er nok litt stor, men jeg tror nok den går i vinter faktisk.
Og her er mottager med lue med lilla knapp. Litt for stor, men holder sikkert! Så det var en lue som kan brukes av mange, men var ment for en baby!

Noen flere votter

Hadde jo ikke lagt ut disse flotte vottene, som står i stil med sokker i et annet innlegg. De er laget i et mønster fra Familien, og de har det fra en eldre dame som laget votter til Kong Haakon etter krigen, men nå er det altså Kong Harald som får stå på vottene.

Og her er siste paret jeg strikket til bryllupet i Lofoten i august. Alle gjestene fikk et par hver seg, og over 30 damer var med og strikket votter. Noen flere par (som meg) og noen ett par hver. Bruden var også med naturligvis. Så alle fikk sitt par. Har ikke hørt om hvordan det har gått, men det tar vel litt tid etter bryllup! Disse er også fra Familien, strikket i Finull på pinner nr. 2!

Ferdige håndarbeider

Jeg er veldig god på å strikke, men veldig dårlig til å gjøre ferdig tingene. Det kan f.eks. stå igjen bare å feste tråder, men det tar sin tid, og etterhvert ble strykebrettet mitt seende sånn ut!

Men så tok jeg meg virkelig på tak, og festet tråder og presset strikkingen lett. Så da ble det først 2 par sokker til Adine, en i 2 lillanyanser i babygarn og 1 i et multifarget garn jeg har hatt i evigheter. Det kjøpte jeg på e-bay, veldig billig og det ble påstått at det var 100% merino! Det er det nok ikke, nokså mye akryl også, men i et par Cherrox går det sikkert greitt!

Strikket votter i disse fargene før i sommer, og nå ble det et par sokker til. Passer litt stort barn, sånn borti 10 år tenker jeg. Så det er julepresang! Trur eg!

Voksen størrelse på både sokker og pulsvanter. De ble ganske fine med gult pusegarn til avslutning. Litt for mørkt dette bildet.

Og her har vi også noe barnestrikk, sokker, pulsvanter og "calorimetri" som er et pannebånd med knapp bak og egner seg for noen med langt hår.

Så, der var vi ferdige med en del ting plutselig, og det føles veldig bra!

Forundringsalongen

Ja, nå er del 6 og siste finish er nå kommet på forundringsalongen på Trådsnella. Jeg skal da gjøre strikketøyet ferdig - det skal bli babyjakke! Det er bare det, at jeg tror den babyen må være rimelig stor, så vi får se når det blir ferdig, det er helt sikkert!

Kinesisk garn

Plutselig en dag kom dette i posten. Jeg hadde helt glemt at jeg bestilte det fra Kina. Det er mykt og godt og 100% merino-ull - det er i alle fall påstanden. Men det vet jeg jo ikke om er sant. Men det er lekkert, det er helt sikkert. Kanskje noen får genser?

Mange måter å strikke på

Strikketøyet etter at mønster del 2 var ferdig. Ingen kan vel se hva dette blir?

Og så var jeg ferdig med mønsterdel 3, og da ser strikketøyet sånn ut. Tok det over på tre bambuspinner for å se om jeg kunne se hva det ble, men det kunne jeg ikke!

Jeg er med i noe som kalles "Forundringsalong" på Trådsnella, en nettside for håndarbeidsglade damer i alle aldre. Forundringen består i at vi ikke får vite hva vi strikker, og får deler av mønsteret med dagers mellomrom. Vi har fått del 1, del 2 og del 3 og i dag kommer del 4, så vi gleder oss nok alle vi som har strikket ferdig etter del 3. Spennende å se hva det blir til slutt, forslagene har vært mange og morsomme! Jeg valgte et Sirdar denim Tweed garn, som er blandet av akryl, ull og bomull. Ganske "tørt" garn, men det er greitt å strikke med på pinner 3 1/2 og jeg fant fram pinnene av rosentre. Deilige pinner.

Barnedåp

Blonde nederst på dåpskjolen. Det er også små perler sydd langs kanten, men etter alle årene er noen falt av, dessverre.

Tipp oldemors dåpslue fra 1869 sydd av to eldre søstre til dåpsbarnet den gang.

Prest og faddere. Fra venstre, presten, far Dag Tore, mor Øydis med kusine Amalie foran, tante Evy fra Narvik med Adine som ikke helt ville være der, litt av tante Siw og onkel Wilhelm med dåpsbarnet Omre Andreas og kusine Marthine som var ett år for ung til å være fadder.

Marthine med Omre Andreas.

Mor, far og barn. Ett som ikke ville være med lenger!

Men her får hun sitte på armen til far. Han har nordlandsbunad, mor Øydis har Meldalsbunad og Adine har drindl fra Salzburg!

Nå er da Omre Andreas døpt, og han deler ikke navn med noen. Foreløpig. Jeg synes det er et flott navn på en flott ung mann! Han er bare skjønn. Men naturligvis, med DE anene......

Gudstjenesten var i drøyeste laget, 1 1/2 time. Med små barn og dåpsbarn, ble det litt lenge å sitte der. Nå synes jeg virkelig at en gudstjeneste i vår protestantiske kirke ligner vel mye på en katolsk gudstjeneste. Vi mangler bare røkelse! Det var tre dåpsbarn, Rebecca og Aron og Omre. Det er slutt på Kari, Berit og Knut skjønner jeg.

Vi hadde det i alle fall hyggelig hos Øydis og Dag-Tore etterpå, og Omre fikk flere sparebøsser, så han skal nok bli en holden mann.

Han var iført bestefars (Kaares) dåpskjole fra 1935, omsydd etter oldemors (Alisons) brudekjole fra slutten av 20'erne. Lua var også flott, tipp-oldemors lue fra 1869. Denne tippen var nr. 14 i rekka av barn, og to av hennes eldre søstre hadde sydd den. Morsomme greier.

Bakermester Harepus

Dåp av Omre Andreas, og han må jo ha en kake han også. Sukkerbrød med krem inni samt oppskårne hermetiske pærer og opphakka Dajm sjokolade, og utenpå marsipantrekk! Kaka ble god, men særlig greitt var det ikke med lokket! MEN, bare den smaker godt så hjelper det synes nå jeg! Vi var i et bryllup med to fantastisk utseende kaker. De smakte det papp av, så da foretrekker jeg min variant - ikke så vakker, men GOD!

Sommerferie og garn

Her er det 6 nøster bomullsgarn, 2 av hver, og 8 nøster baby garn, lys blått og svart, samt tre nøster sokkegarn - som jeg kjøpte på Husfliden!

Disse nøstene kom også fra Husfliden, Punto het det, tykt og godt bomullsgarn. Håper jeg! Har aldri strikket av det før, men det virket skikkelig godt.

Her har vi Lerke og Svale. Lerkegarnet TROR jeg skal bli en stripet genser som jeg fant i et mønsterhefte, og Svale er i tillegg til alt Svale garn jeg har fra før, men mesteparten der er lys grå, så litt farger vil gjøre seg.

Og her er det en stabel lin-garn. Det er ikke mer enn 15% lin i det, så det er ikke så stivt. Jeg har faktisk 100% lingarn et sted også, og det er hardt og stivt.

Takk til deg Merete, for at du fortalte om butikken som hadde salg på garn i Grimstad! Jeg hadde faktisk ALDRI sett den butikken før heller, for sist jeg var i den var det gardiner og sengetøy der! Så noen år siden var det nok. Og fangsten ble utrolig bra - her er resultatet! Nå vil jeg gjerne vite om det er noe sted man kan kjøpe litt tid også??????

Oscarsborgoperaen

Tidlig på sommeren fikk vi greie på at Oscarsborgoperaen skulle sette opp Tosca i august i år, og det ble da diskutert med svenske venner, siden utendørsopera hadde vært tatt opp til diskusjon. I de to foregående årene har vi vært i Dalhalla (nedlagt steinbrudd) og på Läckö Slott ved Väneren. I Sverige er dette godt organisert, man kjøper rett og slett et "teaterpaket" og så har man hotellrom m/frokost og billett til evenemanget! Kjempesupert. Men her på Oscarsborg måtte man ordne selv. Det går greitt det også. Billetter innkjøpt, båtbilletter innkjøpt - supert tilbud, båt fra Aker Brygge og ut og hjem igjen om kvelden. Båten, Bamse Brakar er en vanlig "Nesoddenbåt", og nå ble den brukt til å frakte glade operagjengere ut til Oscarsborg, ca. 1 1/2 times kjøring (en kan jo ikke si seiling når man sitter på en stor båt??? Eller?????) Båten var full, været var så fantastisk at vennene våre ville være ute og se utseilingen fra Oslo, som jo er helt praktfull i vakkert vær.

Selve Oscarsborg egner seg jo utrolig godt til et stykke som Tosca, så kulissene var det ikke noe å si på. Vi benket oss på 2. benk, 1. benk var allerede opptatt. Vi liker å sitte nær scenen, da får man med seg det utroligste. Som f.eks. at heltinnens armer er fulle av blåmerker! Tydelig etter hender! Vi så jo hvorfor etterhvert. Da heltinnen slåss med skurken, tror jeg det gikk ei kule varmt, for han tar i henne så det holder! Og det får man jo sett fra vår plass. Scenen var omtrent 3-4 meter unna, orkesteret satt på siden av scenen.

Forestillingen har vi sett massevis av ganger før, men hver gang er den som ny. Og det var den her, Tosca sang vakkert og var kjempebra skuespiller også, Cavarodossi, helten, var ikke veldig helt, sang som ei kråke og hadde en vibrato som kjentes helt ned i skoene - våre! Og skurken var utrolig "skurkete" og så ut som om han hadde glede av det attpåtil. Pluss at han sang utrolig godt, og det samme gjorde han som sang "Sakristanen", en liten rolle i 1. akt. Veldig bra. Men baryton er en bedre stemme for menn enn tenor er, det er helt sikkert!

Og med et utrolig vakkert vær, var det en kjempeopplevelse å ha hørt og sett forestillingen her. Vi koste oss alle som en, MEN, og det er for meg et stort, svært, DIGERT men - hvorfor i himmelens navn skal ALLE ha stående applaus! Det later til at det norske publikum synes at når sangerne greier å stå på bena og synge noenlunde greitt, så er det stående applaus. Sikkert kjempehyggelig for sangerne, men det er veldig (og da mener jeg VELDIG) sjelden det er så bra at det tilsier stående applaus, det er helt sikkert! En stygg uvane. Når det blir utrolig bra da, hva da? Hva jeg gjør - sitter! Kunne ikke FALLE meg inn overhodet å gi stående applaus for en norsk oppsetting av opera. Men i januar har vi billetter til 4 - FIRE - forestillinger på The Met, og der blir det nok stående applaus fra undertegnede også! Både Renee Flemming og Anna Netrebko er utrolig fantastiske sangere, så det skal bli morsomt!

Men når alt det er sagt, Oscarsborgoperaen anbefales som en opplevelse, skikkelig bra tiltak. Og når man er så heldig med været som vi var, utrolig flott!

Sol av Isfolket

Stykket spilles på Valdres Folkemuseum, og der var vi søndag 10. august. Vi overnattet på Beitostølen sammen med venner, på "hytta" til datteren, og hadde det veldig hyggelig. Været lørdag var upåklagelig, men det var spådd regn på søndagen, så da var det bare å utstyre seg godt før vi benket oss rundt scenen. Jeg har aldri lest Margit Sandemoe, og hadde overhodet ingen peiling på hva vi skulle se, bare at noen i familien til min venninne hadde skrevet musikken og var forteller og kveder! Spennende saker. Det var opphold da vi kom til museet, og folk hadde benket seg fra tidlig kveld så det ut som, det var stort fremmøte. Alle hadde regntøy og sydvester var tydeligvis inn her oppe i Fagernes. Klokka 20.00 begynte spelet, og det gjorde regnet også. Det var spent et lite tak over musikerne, men scenen var i det fri, og ikke noe tak beskyttet dem. Her skulle det være folkedans og hallingkast også, men det ble det ikke noe av, etterhvert ble scenen såpeglatt og det var livsfarlig å gjøre noen sprell! Tja, hva skal jeg si om forestillingen da? Ikke helt meg kanskje, men hva er nå det???? Vanskelig å tilfredsstille, det er helt sikkert! I pausen forsøkte de å svabre scenegulvet så godt det lot seg gjøre, det var faktisk opphold hele pausen, så folk fikk både kaffe og annet i seg. Og så kom annen akt, og DA kom regnet for fullt! Det var et stykke tid der hvor vi trodde det ville bli stoppet, men her var det folk som stod på, profesjonelle skuespillere og mere amatører fra distriktet, alle som en spilte videre. De ble jo søkkvåte etterhvert, de fleste hadde skinnklær, eller god ull. Vet ikke hva som ble våtest, men vått ble det! Paul Ottar Haga spilte Tengel og han er veldig bra og hun som spilte Sol var også bra, men jeg husker slett ikke navnet, en mørk, rimelig ung dame, også profesjonell skuespiller. Vi leste i programmet at forfatteren hadde tatt de tre første bøkene av "Sagaen om Isfolket" og laget denne forestillingen på vers! Mye av det gikk på dialekt, og da er jeg borte vekk i en sekk i alle fall. Alt som er lenger unna enn Sinsenkrysset er utlandet for meg, og norske dialekter har jeg store problemer med! Selv om Valdres-dialekten er god å høre på! Så en opplevelse og en erfaring rikere etter mitt møte med utendørs-teater. Må være en vanskelig greie i Norge, uansett.
Vi fikk vite etterpå at det var innleid byggtørkere i, antageligvis fåfengt, håp om å få tøyet tørt til neste forestilling. Men værvarslingen var ikke særlig god!

Litt annet enn strikking

Nå er det høst (nesten) og da begynner operaabonnementet vårt! I mange år har vi hatt plasser på første rad i den gamle Operaen, så da abonnementet skulle overflyttes til vår NYE opera, var vi sikre på at her skulle vi også få første rad. Men å nei da. I den nye operaen er de to første radene ikke til abonnenter, for noen forestillinger krever at de blir tatt vekk, så vi havnet på rad 2, hvilket vil si rad 3 dersom ingen av de to første radene (1X og 1) er tatt vekk. SURE ble vi, og det var ikke noe morsomt å sitte på 2 rad syntes vi, da vi overvar 1. forestilling på vårt abonnement, "Porgy and Bess", sunget av et gjesteensemble fra Syd-Afrika, Johannesburg tror jeg det var. Eksotisk for oss. Jeg har jo sett Porgy and Bess flere ganger, men denne oppsetningen likte jeg ikke, altfor bråkete for meg! (å ja???) Bess var en stilig dame, slank og ung, og Porgy var ikke ung, men han sang godt. Det gjorde forsåvidt Bess også, men vibratoen fikk det til å dirre i bena. Ikke noe for meg. MEN, det som irriterer meg ALLER mest med det hele, er at publikum gir enhver forestilling STÅENDE APPLAUS!!! Unnskyld meg, men dette her skulle definitivt IKKE ha noen stående applaus. Så da sitter jeg. Kunne ikke falle meg inn å reise meg for å hylle sangere som jeg ikke synes synger pent en gang! Noen ganger tror jeg at publikum i Oslo kommer til operaen for å klappe! Makan!
Sure miner og slett spill hos meg. Neste forestilling er "Don Carlo" av Verdi, og jeg er veldig spent!
La meg si det sånn, jeg liker opera med pen musikk (OK, svisker da) og folk som synger flott! Og jeg har en del å sammenligne med! Og nå kan jeg GLEDE meg vanvittig til januar, da skal vi til New York og the Met og høre både Renee Fleming og Anna Netrebko! BEDRE blir det helt sikkert ikke!

Garn til genser

Jeg har ikke kommet lenger enn til garnet, men lekkert blir det helt sikkert! Jeg har vært litt lur og fått nok garn til 4-6 år, så jeg har litt å gå på! Det er ikke alltid det går på skinner, og jeg har fremdeles den sorte jakka uferdig. Det er nå neste prosjekt - trur eg! Mønsteret heter Ønskebrønnen og kan fåes her: http://www.emsdesign.no/ Mye lekkert.