Oscarsborgoperaen

Tidlig på sommeren fikk vi greie på at Oscarsborgoperaen skulle sette opp Tosca i august i år, og det ble da diskutert med svenske venner, siden utendørsopera hadde vært tatt opp til diskusjon. I de to foregående årene har vi vært i Dalhalla (nedlagt steinbrudd) og på Läckö Slott ved Väneren. I Sverige er dette godt organisert, man kjøper rett og slett et "teaterpaket" og så har man hotellrom m/frokost og billett til evenemanget! Kjempesupert. Men her på Oscarsborg måtte man ordne selv. Det går greitt det også. Billetter innkjøpt, båtbilletter innkjøpt - supert tilbud, båt fra Aker Brygge og ut og hjem igjen om kvelden. Båten, Bamse Brakar er en vanlig "Nesoddenbåt", og nå ble den brukt til å frakte glade operagjengere ut til Oscarsborg, ca. 1 1/2 times kjøring (en kan jo ikke si seiling når man sitter på en stor båt??? Eller?????) Båten var full, været var så fantastisk at vennene våre ville være ute og se utseilingen fra Oslo, som jo er helt praktfull i vakkert vær.

Selve Oscarsborg egner seg jo utrolig godt til et stykke som Tosca, så kulissene var det ikke noe å si på. Vi benket oss på 2. benk, 1. benk var allerede opptatt. Vi liker å sitte nær scenen, da får man med seg det utroligste. Som f.eks. at heltinnens armer er fulle av blåmerker! Tydelig etter hender! Vi så jo hvorfor etterhvert. Da heltinnen slåss med skurken, tror jeg det gikk ei kule varmt, for han tar i henne så det holder! Og det får man jo sett fra vår plass. Scenen var omtrent 3-4 meter unna, orkesteret satt på siden av scenen.

Forestillingen har vi sett massevis av ganger før, men hver gang er den som ny. Og det var den her, Tosca sang vakkert og var kjempebra skuespiller også, Cavarodossi, helten, var ikke veldig helt, sang som ei kråke og hadde en vibrato som kjentes helt ned i skoene - våre! Og skurken var utrolig "skurkete" og så ut som om han hadde glede av det attpåtil. Pluss at han sang utrolig godt, og det samme gjorde han som sang "Sakristanen", en liten rolle i 1. akt. Veldig bra. Men baryton er en bedre stemme for menn enn tenor er, det er helt sikkert!

Og med et utrolig vakkert vær, var det en kjempeopplevelse å ha hørt og sett forestillingen her. Vi koste oss alle som en, MEN, og det er for meg et stort, svært, DIGERT men - hvorfor i himmelens navn skal ALLE ha stående applaus! Det later til at det norske publikum synes at når sangerne greier å stå på bena og synge noenlunde greitt, så er det stående applaus. Sikkert kjempehyggelig for sangerne, men det er veldig (og da mener jeg VELDIG) sjelden det er så bra at det tilsier stående applaus, det er helt sikkert! En stygg uvane. Når det blir utrolig bra da, hva da? Hva jeg gjør - sitter! Kunne ikke FALLE meg inn overhodet å gi stående applaus for en norsk oppsetting av opera. Men i januar har vi billetter til 4 - FIRE - forestillinger på The Met, og der blir det nok stående applaus fra undertegnede også! Både Renee Flemming og Anna Netrebko er utrolig fantastiske sangere, så det skal bli morsomt!

Men når alt det er sagt, Oscarsborgoperaen anbefales som en opplevelse, skikkelig bra tiltak. Og når man er så heldig med været som vi var, utrolig flott!