lørdag 16. august 2008

Sol av Isfolket

Stykket spilles på Valdres Folkemuseum, og der var vi søndag 10. august. Vi overnattet på Beitostølen sammen med venner, på "hytta" til datteren, og hadde det veldig hyggelig. Været lørdag var upåklagelig, men det var spådd regn på søndagen, så da var det bare å utstyre seg godt før vi benket oss rundt scenen. Jeg har aldri lest Margit Sandemoe, og hadde overhodet ingen peiling på hva vi skulle se, bare at noen i familien til min venninne hadde skrevet musikken og var forteller og kveder! Spennende saker. Det var opphold da vi kom til museet, og folk hadde benket seg fra tidlig kveld så det ut som, det var stort fremmøte. Alle hadde regntøy og sydvester var tydeligvis inn her oppe i Fagernes. Klokka 20.00 begynte spelet, og det gjorde regnet også. Det var spent et lite tak over musikerne, men scenen var i det fri, og ikke noe tak beskyttet dem. Her skulle det være folkedans og hallingkast også, men det ble det ikke noe av, etterhvert ble scenen såpeglatt og det var livsfarlig å gjøre noen sprell! Tja, hva skal jeg si om forestillingen da? Ikke helt meg kanskje, men hva er nå det???? Vanskelig å tilfredsstille, det er helt sikkert! I pausen forsøkte de å svabre scenegulvet så godt det lot seg gjøre, det var faktisk opphold hele pausen, så folk fikk både kaffe og annet i seg. Og så kom annen akt, og DA kom regnet for fullt! Det var et stykke tid der hvor vi trodde det ville bli stoppet, men her var det folk som stod på, profesjonelle skuespillere og mere amatører fra distriktet, alle som en spilte videre. De ble jo søkkvåte etterhvert, de fleste hadde skinnklær, eller god ull. Vet ikke hva som ble våtest, men vått ble det! Paul Ottar Haga spilte Tengel og han er veldig bra og hun som spilte Sol var også bra, men jeg husker slett ikke navnet, en mørk, rimelig ung dame, også profesjonell skuespiller. Vi leste i programmet at forfatteren hadde tatt de tre første bøkene av "Sagaen om Isfolket" og laget denne forestillingen på vers! Mye av det gikk på dialekt, og da er jeg borte vekk i en sekk i alle fall. Alt som er lenger unna enn Sinsenkrysset er utlandet for meg, og norske dialekter har jeg store problemer med! Selv om Valdres-dialekten er god å høre på! Så en opplevelse og en erfaring rikere etter mitt møte med utendørs-teater. Må være en vanskelig greie i Norge, uansett.
Vi fikk vite etterpå at det var innleid byggtørkere i, antageligvis fåfengt, håp om å få tøyet tørt til neste forestilling. Men værvarslingen var ikke særlig god!

1 kommentar:

Øydis sa...

På tide å blogge om opera på Oskarsborg?!?!