Litt annet enn strikking

Nå er det høst (nesten) og da begynner operaabonnementet vårt! I mange år har vi hatt plasser på første rad i den gamle Operaen, så da abonnementet skulle overflyttes til vår NYE opera, var vi sikre på at her skulle vi også få første rad. Men å nei da. I den nye operaen er de to første radene ikke til abonnenter, for noen forestillinger krever at de blir tatt vekk, så vi havnet på rad 2, hvilket vil si rad 3 dersom ingen av de to første radene (1X og 1) er tatt vekk. SURE ble vi, og det var ikke noe morsomt å sitte på 2 rad syntes vi, da vi overvar 1. forestilling på vårt abonnement, "Porgy and Bess", sunget av et gjesteensemble fra Syd-Afrika, Johannesburg tror jeg det var. Eksotisk for oss. Jeg har jo sett Porgy and Bess flere ganger, men denne oppsetningen likte jeg ikke, altfor bråkete for meg! (å ja???) Bess var en stilig dame, slank og ung, og Porgy var ikke ung, men han sang godt. Det gjorde forsåvidt Bess også, men vibratoen fikk det til å dirre i bena. Ikke noe for meg. MEN, det som irriterer meg ALLER mest med det hele, er at publikum gir enhver forestilling STÅENDE APPLAUS!!! Unnskyld meg, men dette her skulle definitivt IKKE ha noen stående applaus. Så da sitter jeg. Kunne ikke falle meg inn å reise meg for å hylle sangere som jeg ikke synes synger pent en gang! Noen ganger tror jeg at publikum i Oslo kommer til operaen for å klappe! Makan!
Sure miner og slett spill hos meg. Neste forestilling er "Don Carlo" av Verdi, og jeg er veldig spent!
La meg si det sånn, jeg liker opera med pen musikk (OK, svisker da) og folk som synger flott! Og jeg har en del å sammenligne med! Og nå kan jeg GLEDE meg vanvittig til januar, da skal vi til New York og the Met og høre både Renee Fleming og Anna Netrebko! BEDRE blir det helt sikkert ikke!