Mange måter å strikke på

Strikketøyet etter at mønster del 2 var ferdig. Ingen kan vel se hva dette blir?

Og så var jeg ferdig med mønsterdel 3, og da ser strikketøyet sånn ut. Tok det over på tre bambuspinner for å se om jeg kunne se hva det ble, men det kunne jeg ikke!

Jeg er med i noe som kalles "Forundringsalong" på Trådsnella, en nettside for håndarbeidsglade damer i alle aldre. Forundringen består i at vi ikke får vite hva vi strikker, og får deler av mønsteret med dagers mellomrom. Vi har fått del 1, del 2 og del 3 og i dag kommer del 4, så vi gleder oss nok alle vi som har strikket ferdig etter del 3. Spennende å se hva det blir til slutt, forslagene har vært mange og morsomme! Jeg valgte et Sirdar denim Tweed garn, som er blandet av akryl, ull og bomull. Ganske "tørt" garn, men det er greitt å strikke med på pinner 3 1/2 og jeg fant fram pinnene av rosentre. Deilige pinner.

Barnedåp

Blonde nederst på dåpskjolen. Det er også små perler sydd langs kanten, men etter alle årene er noen falt av, dessverre.

Tipp oldemors dåpslue fra 1869 sydd av to eldre søstre til dåpsbarnet den gang.

Prest og faddere. Fra venstre, presten, far Dag Tore, mor Øydis med kusine Amalie foran, tante Evy fra Narvik med Adine som ikke helt ville være der, litt av tante Siw og onkel Wilhelm med dåpsbarnet Omre Andreas og kusine Marthine som var ett år for ung til å være fadder.

Marthine med Omre Andreas.

Mor, far og barn. Ett som ikke ville være med lenger!

Men her får hun sitte på armen til far. Han har nordlandsbunad, mor Øydis har Meldalsbunad og Adine har drindl fra Salzburg!

Nå er da Omre Andreas døpt, og han deler ikke navn med noen. Foreløpig. Jeg synes det er et flott navn på en flott ung mann! Han er bare skjønn. Men naturligvis, med DE anene......

Gudstjenesten var i drøyeste laget, 1 1/2 time. Med små barn og dåpsbarn, ble det litt lenge å sitte der. Nå synes jeg virkelig at en gudstjeneste i vår protestantiske kirke ligner vel mye på en katolsk gudstjeneste. Vi mangler bare røkelse! Det var tre dåpsbarn, Rebecca og Aron og Omre. Det er slutt på Kari, Berit og Knut skjønner jeg.

Vi hadde det i alle fall hyggelig hos Øydis og Dag-Tore etterpå, og Omre fikk flere sparebøsser, så han skal nok bli en holden mann.

Han var iført bestefars (Kaares) dåpskjole fra 1935, omsydd etter oldemors (Alisons) brudekjole fra slutten av 20'erne. Lua var også flott, tipp-oldemors lue fra 1869. Denne tippen var nr. 14 i rekka av barn, og to av hennes eldre søstre hadde sydd den. Morsomme greier.

Bakermester Harepus

Dåp av Omre Andreas, og han må jo ha en kake han også. Sukkerbrød med krem inni samt oppskårne hermetiske pærer og opphakka Dajm sjokolade, og utenpå marsipantrekk! Kaka ble god, men særlig greitt var det ikke med lokket! MEN, bare den smaker godt så hjelper det synes nå jeg! Vi var i et bryllup med to fantastisk utseende kaker. De smakte det papp av, så da foretrekker jeg min variant - ikke så vakker, men GOD!

Sommerferie og garn

Her er det 6 nøster bomullsgarn, 2 av hver, og 8 nøster baby garn, lys blått og svart, samt tre nøster sokkegarn - som jeg kjøpte på Husfliden!

Disse nøstene kom også fra Husfliden, Punto het det, tykt og godt bomullsgarn. Håper jeg! Har aldri strikket av det før, men det virket skikkelig godt.

Her har vi Lerke og Svale. Lerkegarnet TROR jeg skal bli en stripet genser som jeg fant i et mønsterhefte, og Svale er i tillegg til alt Svale garn jeg har fra før, men mesteparten der er lys grå, så litt farger vil gjøre seg.

Og her er det en stabel lin-garn. Det er ikke mer enn 15% lin i det, så det er ikke så stivt. Jeg har faktisk 100% lingarn et sted også, og det er hardt og stivt.

Takk til deg Merete, for at du fortalte om butikken som hadde salg på garn i Grimstad! Jeg hadde faktisk ALDRI sett den butikken før heller, for sist jeg var i den var det gardiner og sengetøy der! Så noen år siden var det nok. Og fangsten ble utrolig bra - her er resultatet! Nå vil jeg gjerne vite om det er noe sted man kan kjøpe litt tid også??????

Oscarsborgoperaen

Tidlig på sommeren fikk vi greie på at Oscarsborgoperaen skulle sette opp Tosca i august i år, og det ble da diskutert med svenske venner, siden utendørsopera hadde vært tatt opp til diskusjon. I de to foregående årene har vi vært i Dalhalla (nedlagt steinbrudd) og på Läckö Slott ved Väneren. I Sverige er dette godt organisert, man kjøper rett og slett et "teaterpaket" og så har man hotellrom m/frokost og billett til evenemanget! Kjempesupert. Men her på Oscarsborg måtte man ordne selv. Det går greitt det også. Billetter innkjøpt, båtbilletter innkjøpt - supert tilbud, båt fra Aker Brygge og ut og hjem igjen om kvelden. Båten, Bamse Brakar er en vanlig "Nesoddenbåt", og nå ble den brukt til å frakte glade operagjengere ut til Oscarsborg, ca. 1 1/2 times kjøring (en kan jo ikke si seiling når man sitter på en stor båt??? Eller?????) Båten var full, været var så fantastisk at vennene våre ville være ute og se utseilingen fra Oslo, som jo er helt praktfull i vakkert vær.

Selve Oscarsborg egner seg jo utrolig godt til et stykke som Tosca, så kulissene var det ikke noe å si på. Vi benket oss på 2. benk, 1. benk var allerede opptatt. Vi liker å sitte nær scenen, da får man med seg det utroligste. Som f.eks. at heltinnens armer er fulle av blåmerker! Tydelig etter hender! Vi så jo hvorfor etterhvert. Da heltinnen slåss med skurken, tror jeg det gikk ei kule varmt, for han tar i henne så det holder! Og det får man jo sett fra vår plass. Scenen var omtrent 3-4 meter unna, orkesteret satt på siden av scenen.

Forestillingen har vi sett massevis av ganger før, men hver gang er den som ny. Og det var den her, Tosca sang vakkert og var kjempebra skuespiller også, Cavarodossi, helten, var ikke veldig helt, sang som ei kråke og hadde en vibrato som kjentes helt ned i skoene - våre! Og skurken var utrolig "skurkete" og så ut som om han hadde glede av det attpåtil. Pluss at han sang utrolig godt, og det samme gjorde han som sang "Sakristanen", en liten rolle i 1. akt. Veldig bra. Men baryton er en bedre stemme for menn enn tenor er, det er helt sikkert!

Og med et utrolig vakkert vær, var det en kjempeopplevelse å ha hørt og sett forestillingen her. Vi koste oss alle som en, MEN, og det er for meg et stort, svært, DIGERT men - hvorfor i himmelens navn skal ALLE ha stående applaus! Det later til at det norske publikum synes at når sangerne greier å stå på bena og synge noenlunde greitt, så er det stående applaus. Sikkert kjempehyggelig for sangerne, men det er veldig (og da mener jeg VELDIG) sjelden det er så bra at det tilsier stående applaus, det er helt sikkert! En stygg uvane. Når det blir utrolig bra da, hva da? Hva jeg gjør - sitter! Kunne ikke FALLE meg inn overhodet å gi stående applaus for en norsk oppsetting av opera. Men i januar har vi billetter til 4 - FIRE - forestillinger på The Met, og der blir det nok stående applaus fra undertegnede også! Både Renee Flemming og Anna Netrebko er utrolig fantastiske sangere, så det skal bli morsomt!

Men når alt det er sagt, Oscarsborgoperaen anbefales som en opplevelse, skikkelig bra tiltak. Og når man er så heldig med været som vi var, utrolig flott!

Sol av Isfolket

Stykket spilles på Valdres Folkemuseum, og der var vi søndag 10. august. Vi overnattet på Beitostølen sammen med venner, på "hytta" til datteren, og hadde det veldig hyggelig. Været lørdag var upåklagelig, men det var spådd regn på søndagen, så da var det bare å utstyre seg godt før vi benket oss rundt scenen. Jeg har aldri lest Margit Sandemoe, og hadde overhodet ingen peiling på hva vi skulle se, bare at noen i familien til min venninne hadde skrevet musikken og var forteller og kveder! Spennende saker. Det var opphold da vi kom til museet, og folk hadde benket seg fra tidlig kveld så det ut som, det var stort fremmøte. Alle hadde regntøy og sydvester var tydeligvis inn her oppe i Fagernes. Klokka 20.00 begynte spelet, og det gjorde regnet også. Det var spent et lite tak over musikerne, men scenen var i det fri, og ikke noe tak beskyttet dem. Her skulle det være folkedans og hallingkast også, men det ble det ikke noe av, etterhvert ble scenen såpeglatt og det var livsfarlig å gjøre noen sprell! Tja, hva skal jeg si om forestillingen da? Ikke helt meg kanskje, men hva er nå det???? Vanskelig å tilfredsstille, det er helt sikkert! I pausen forsøkte de å svabre scenegulvet så godt det lot seg gjøre, det var faktisk opphold hele pausen, så folk fikk både kaffe og annet i seg. Og så kom annen akt, og DA kom regnet for fullt! Det var et stykke tid der hvor vi trodde det ville bli stoppet, men her var det folk som stod på, profesjonelle skuespillere og mere amatører fra distriktet, alle som en spilte videre. De ble jo søkkvåte etterhvert, de fleste hadde skinnklær, eller god ull. Vet ikke hva som ble våtest, men vått ble det! Paul Ottar Haga spilte Tengel og han er veldig bra og hun som spilte Sol var også bra, men jeg husker slett ikke navnet, en mørk, rimelig ung dame, også profesjonell skuespiller. Vi leste i programmet at forfatteren hadde tatt de tre første bøkene av "Sagaen om Isfolket" og laget denne forestillingen på vers! Mye av det gikk på dialekt, og da er jeg borte vekk i en sekk i alle fall. Alt som er lenger unna enn Sinsenkrysset er utlandet for meg, og norske dialekter har jeg store problemer med! Selv om Valdres-dialekten er god å høre på! Så en opplevelse og en erfaring rikere etter mitt møte med utendørs-teater. Må være en vanskelig greie i Norge, uansett.
Vi fikk vite etterpå at det var innleid byggtørkere i, antageligvis fåfengt, håp om å få tøyet tørt til neste forestilling. Men værvarslingen var ikke særlig god!

Litt annet enn strikking

Nå er det høst (nesten) og da begynner operaabonnementet vårt! I mange år har vi hatt plasser på første rad i den gamle Operaen, så da abonnementet skulle overflyttes til vår NYE opera, var vi sikre på at her skulle vi også få første rad. Men å nei da. I den nye operaen er de to første radene ikke til abonnenter, for noen forestillinger krever at de blir tatt vekk, så vi havnet på rad 2, hvilket vil si rad 3 dersom ingen av de to første radene (1X og 1) er tatt vekk. SURE ble vi, og det var ikke noe morsomt å sitte på 2 rad syntes vi, da vi overvar 1. forestilling på vårt abonnement, "Porgy and Bess", sunget av et gjesteensemble fra Syd-Afrika, Johannesburg tror jeg det var. Eksotisk for oss. Jeg har jo sett Porgy and Bess flere ganger, men denne oppsetningen likte jeg ikke, altfor bråkete for meg! (å ja???) Bess var en stilig dame, slank og ung, og Porgy var ikke ung, men han sang godt. Det gjorde forsåvidt Bess også, men vibratoen fikk det til å dirre i bena. Ikke noe for meg. MEN, det som irriterer meg ALLER mest med det hele, er at publikum gir enhver forestilling STÅENDE APPLAUS!!! Unnskyld meg, men dette her skulle definitivt IKKE ha noen stående applaus. Så da sitter jeg. Kunne ikke falle meg inn å reise meg for å hylle sangere som jeg ikke synes synger pent en gang! Noen ganger tror jeg at publikum i Oslo kommer til operaen for å klappe! Makan!
Sure miner og slett spill hos meg. Neste forestilling er "Don Carlo" av Verdi, og jeg er veldig spent!
La meg si det sånn, jeg liker opera med pen musikk (OK, svisker da) og folk som synger flott! Og jeg har en del å sammenligne med! Og nå kan jeg GLEDE meg vanvittig til januar, da skal vi til New York og the Met og høre både Renee Fleming og Anna Netrebko! BEDRE blir det helt sikkert ikke!