En gammel bok

Jeg snakket med min datter om en bok jeg husket fra barndommen som jeg syntes var så morsom, nemlig Smultringene. Det var alt jeg husket av den. Da sa den unge damen at jeg måtte jo kunne finne den på Internett, så jeg Googlet smultringene og vips, så var jeg inne på et antikvariat, Eventyret antikvariat, og der var boka. Så den kjøpte jeg sporenstreks. Den er akkurat så morsom som jeg husker, Homer heter helten, byen heter Centerburg og historien er nok ganske gammel nå, første opplag er fra 1943, men denne boka er utgitt av Bokklubbens Barn en gang i 80-årene. Kjempemorsom. Onkel Ulysses er så glad i dippedutter av alle tekniske slag og har kafè hvor de fleste tekniske nyvinninger befinner seg, også smultringmaskinen. Homer hjelper onkel med å "ordne" den, og så begynner den å lage smultringer og det stopper den ikke med! Til slutt må de selge unna så godt det lar seg gjøre, 2 smultringer for 5 c (jeg sa at det var en GAMMEL bok ikke sant?) og røra til smultringene ble laget av en "fiiiin" dame som stoppet utenfor og ville ha en kopp kaffe. Og tenk, så mister hun diamantarmebåndet sitt, og utlover en belønning på 100 dollar til den som finner det! Skal si det blir fart i salget da. Dette er garantert en bok som ikke er PK, men kjempegøy synes jeg!

Og så var det Omre sin tur til å få noe

Her har vi Omres nye vinterdress, med samme lue som søsteren! Litt mindre forhåpentligvis. Og kommer det et bilde av mottager i dressen, skal jeg nok få det inn også! Veldig godt fornøyd med denne, men jeg synes jo ikke akkurat at LOMMER er noe babyer trenger da! Men artig var det jo. Det er nemlig lommer på knærne også! Strikket av babygarn, beige, to blå nyanser og hvitt, samt koksgrått til kantene på genseren og lommene. Votter, sokker og lue er "ekstrautstyr".

Historien om en lue

Jeg skulle strikke en lue til Omre etter en god og gammel oppskrift. God lue som dekker ørene. I "gamle dager" kalte man dem for "djevlelue", jeg har oppskrift på det også jeg, men dette her var altså til baby. Strikket i Baby Silk fra Du store Alpakka, så deilig og bløt. Men den ble nok litt for STOR, så bestefar lurte på om ikke han kunne ha den???
NEDSTEMT!!! Lite kledelig, men passe! Nå er bestefar utstyrt med svært lite hode, så en barnelue var det nok. Ble overlevert noen på Grorud, og så fikk jeg bilde tilbake, og OK, den er nok litt stor, men jeg tror nok den går i vinter faktisk.
Og her er mottager med lue med lilla knapp. Litt for stor, men holder sikkert! Så det var en lue som kan brukes av mange, men var ment for en baby!

Noen flere votter

Hadde jo ikke lagt ut disse flotte vottene, som står i stil med sokker i et annet innlegg. De er laget i et mønster fra Familien, og de har det fra en eldre dame som laget votter til Kong Haakon etter krigen, men nå er det altså Kong Harald som får stå på vottene.

Og her er siste paret jeg strikket til bryllupet i Lofoten i august. Alle gjestene fikk et par hver seg, og over 30 damer var med og strikket votter. Noen flere par (som meg) og noen ett par hver. Bruden var også med naturligvis. Så alle fikk sitt par. Har ikke hørt om hvordan det har gått, men det tar vel litt tid etter bryllup! Disse er også fra Familien, strikket i Finull på pinner nr. 2!

Ferdige håndarbeider

Jeg er veldig god på å strikke, men veldig dårlig til å gjøre ferdig tingene. Det kan f.eks. stå igjen bare å feste tråder, men det tar sin tid, og etterhvert ble strykebrettet mitt seende sånn ut!

Men så tok jeg meg virkelig på tak, og festet tråder og presset strikkingen lett. Så da ble det først 2 par sokker til Adine, en i 2 lillanyanser i babygarn og 1 i et multifarget garn jeg har hatt i evigheter. Det kjøpte jeg på e-bay, veldig billig og det ble påstått at det var 100% merino! Det er det nok ikke, nokså mye akryl også, men i et par Cherrox går det sikkert greitt!

Strikket votter i disse fargene før i sommer, og nå ble det et par sokker til. Passer litt stort barn, sånn borti 10 år tenker jeg. Så det er julepresang! Trur eg!

Voksen størrelse på både sokker og pulsvanter. De ble ganske fine med gult pusegarn til avslutning. Litt for mørkt dette bildet.

Og her har vi også noe barnestrikk, sokker, pulsvanter og "calorimetri" som er et pannebånd med knapp bak og egner seg for noen med langt hår.

Så, der var vi ferdige med en del ting plutselig, og det føles veldig bra!

Forundringsalongen

Ja, nå er del 6 og siste finish er nå kommet på forundringsalongen på Trådsnella. Jeg skal da gjøre strikketøyet ferdig - det skal bli babyjakke! Det er bare det, at jeg tror den babyen må være rimelig stor, så vi får se når det blir ferdig, det er helt sikkert!

Kinesisk garn

Plutselig en dag kom dette i posten. Jeg hadde helt glemt at jeg bestilte det fra Kina. Det er mykt og godt og 100% merino-ull - det er i alle fall påstanden. Men det vet jeg jo ikke om er sant. Men det er lekkert, det er helt sikkert. Kanskje noen får genser?

Mange måter å strikke på

Strikketøyet etter at mønster del 2 var ferdig. Ingen kan vel se hva dette blir?

Og så var jeg ferdig med mønsterdel 3, og da ser strikketøyet sånn ut. Tok det over på tre bambuspinner for å se om jeg kunne se hva det ble, men det kunne jeg ikke!

Jeg er med i noe som kalles "Forundringsalong" på Trådsnella, en nettside for håndarbeidsglade damer i alle aldre. Forundringen består i at vi ikke får vite hva vi strikker, og får deler av mønsteret med dagers mellomrom. Vi har fått del 1, del 2 og del 3 og i dag kommer del 4, så vi gleder oss nok alle vi som har strikket ferdig etter del 3. Spennende å se hva det blir til slutt, forslagene har vært mange og morsomme! Jeg valgte et Sirdar denim Tweed garn, som er blandet av akryl, ull og bomull. Ganske "tørt" garn, men det er greitt å strikke med på pinner 3 1/2 og jeg fant fram pinnene av rosentre. Deilige pinner.

Barnedåp

Blonde nederst på dåpskjolen. Det er også små perler sydd langs kanten, men etter alle årene er noen falt av, dessverre.

Tipp oldemors dåpslue fra 1869 sydd av to eldre søstre til dåpsbarnet den gang.

Prest og faddere. Fra venstre, presten, far Dag Tore, mor Øydis med kusine Amalie foran, tante Evy fra Narvik med Adine som ikke helt ville være der, litt av tante Siw og onkel Wilhelm med dåpsbarnet Omre Andreas og kusine Marthine som var ett år for ung til å være fadder.

Marthine med Omre Andreas.

Mor, far og barn. Ett som ikke ville være med lenger!

Men her får hun sitte på armen til far. Han har nordlandsbunad, mor Øydis har Meldalsbunad og Adine har drindl fra Salzburg!

Nå er da Omre Andreas døpt, og han deler ikke navn med noen. Foreløpig. Jeg synes det er et flott navn på en flott ung mann! Han er bare skjønn. Men naturligvis, med DE anene......

Gudstjenesten var i drøyeste laget, 1 1/2 time. Med små barn og dåpsbarn, ble det litt lenge å sitte der. Nå synes jeg virkelig at en gudstjeneste i vår protestantiske kirke ligner vel mye på en katolsk gudstjeneste. Vi mangler bare røkelse! Det var tre dåpsbarn, Rebecca og Aron og Omre. Det er slutt på Kari, Berit og Knut skjønner jeg.

Vi hadde det i alle fall hyggelig hos Øydis og Dag-Tore etterpå, og Omre fikk flere sparebøsser, så han skal nok bli en holden mann.

Han var iført bestefars (Kaares) dåpskjole fra 1935, omsydd etter oldemors (Alisons) brudekjole fra slutten av 20'erne. Lua var også flott, tipp-oldemors lue fra 1869. Denne tippen var nr. 14 i rekka av barn, og to av hennes eldre søstre hadde sydd den. Morsomme greier.

Bakermester Harepus

Dåp av Omre Andreas, og han må jo ha en kake han også. Sukkerbrød med krem inni samt oppskårne hermetiske pærer og opphakka Dajm sjokolade, og utenpå marsipantrekk! Kaka ble god, men særlig greitt var det ikke med lokket! MEN, bare den smaker godt så hjelper det synes nå jeg! Vi var i et bryllup med to fantastisk utseende kaker. De smakte det papp av, så da foretrekker jeg min variant - ikke så vakker, men GOD!

Sommerferie og garn

Her er det 6 nøster bomullsgarn, 2 av hver, og 8 nøster baby garn, lys blått og svart, samt tre nøster sokkegarn - som jeg kjøpte på Husfliden!

Disse nøstene kom også fra Husfliden, Punto het det, tykt og godt bomullsgarn. Håper jeg! Har aldri strikket av det før, men det virket skikkelig godt.

Her har vi Lerke og Svale. Lerkegarnet TROR jeg skal bli en stripet genser som jeg fant i et mønsterhefte, og Svale er i tillegg til alt Svale garn jeg har fra før, men mesteparten der er lys grå, så litt farger vil gjøre seg.

Og her er det en stabel lin-garn. Det er ikke mer enn 15% lin i det, så det er ikke så stivt. Jeg har faktisk 100% lingarn et sted også, og det er hardt og stivt.

Takk til deg Merete, for at du fortalte om butikken som hadde salg på garn i Grimstad! Jeg hadde faktisk ALDRI sett den butikken før heller, for sist jeg var i den var det gardiner og sengetøy der! Så noen år siden var det nok. Og fangsten ble utrolig bra - her er resultatet! Nå vil jeg gjerne vite om det er noe sted man kan kjøpe litt tid også??????

Oscarsborgoperaen

Tidlig på sommeren fikk vi greie på at Oscarsborgoperaen skulle sette opp Tosca i august i år, og det ble da diskutert med svenske venner, siden utendørsopera hadde vært tatt opp til diskusjon. I de to foregående årene har vi vært i Dalhalla (nedlagt steinbrudd) og på Läckö Slott ved Väneren. I Sverige er dette godt organisert, man kjøper rett og slett et "teaterpaket" og så har man hotellrom m/frokost og billett til evenemanget! Kjempesupert. Men her på Oscarsborg måtte man ordne selv. Det går greitt det også. Billetter innkjøpt, båtbilletter innkjøpt - supert tilbud, båt fra Aker Brygge og ut og hjem igjen om kvelden. Båten, Bamse Brakar er en vanlig "Nesoddenbåt", og nå ble den brukt til å frakte glade operagjengere ut til Oscarsborg, ca. 1 1/2 times kjøring (en kan jo ikke si seiling når man sitter på en stor båt??? Eller?????) Båten var full, været var så fantastisk at vennene våre ville være ute og se utseilingen fra Oslo, som jo er helt praktfull i vakkert vær.

Selve Oscarsborg egner seg jo utrolig godt til et stykke som Tosca, så kulissene var det ikke noe å si på. Vi benket oss på 2. benk, 1. benk var allerede opptatt. Vi liker å sitte nær scenen, da får man med seg det utroligste. Som f.eks. at heltinnens armer er fulle av blåmerker! Tydelig etter hender! Vi så jo hvorfor etterhvert. Da heltinnen slåss med skurken, tror jeg det gikk ei kule varmt, for han tar i henne så det holder! Og det får man jo sett fra vår plass. Scenen var omtrent 3-4 meter unna, orkesteret satt på siden av scenen.

Forestillingen har vi sett massevis av ganger før, men hver gang er den som ny. Og det var den her, Tosca sang vakkert og var kjempebra skuespiller også, Cavarodossi, helten, var ikke veldig helt, sang som ei kråke og hadde en vibrato som kjentes helt ned i skoene - våre! Og skurken var utrolig "skurkete" og så ut som om han hadde glede av det attpåtil. Pluss at han sang utrolig godt, og det samme gjorde han som sang "Sakristanen", en liten rolle i 1. akt. Veldig bra. Men baryton er en bedre stemme for menn enn tenor er, det er helt sikkert!

Og med et utrolig vakkert vær, var det en kjempeopplevelse å ha hørt og sett forestillingen her. Vi koste oss alle som en, MEN, og det er for meg et stort, svært, DIGERT men - hvorfor i himmelens navn skal ALLE ha stående applaus! Det later til at det norske publikum synes at når sangerne greier å stå på bena og synge noenlunde greitt, så er det stående applaus. Sikkert kjempehyggelig for sangerne, men det er veldig (og da mener jeg VELDIG) sjelden det er så bra at det tilsier stående applaus, det er helt sikkert! En stygg uvane. Når det blir utrolig bra da, hva da? Hva jeg gjør - sitter! Kunne ikke FALLE meg inn overhodet å gi stående applaus for en norsk oppsetting av opera. Men i januar har vi billetter til 4 - FIRE - forestillinger på The Met, og der blir det nok stående applaus fra undertegnede også! Både Renee Flemming og Anna Netrebko er utrolig fantastiske sangere, så det skal bli morsomt!

Men når alt det er sagt, Oscarsborgoperaen anbefales som en opplevelse, skikkelig bra tiltak. Og når man er så heldig med været som vi var, utrolig flott!