Ingen bilder i dette innlegget, jeg har vært i London så mange ganger før at jeg i grunnen tenker at det er "hjemme". Hver januar reiser jeg og venninne Tove til London, for å ha en ukes "husmorferie". Denne gangen var det den 28. gangen, snart har vi altså 30 års jubileum, som vi håper vi kan feire naturligvis. Husmorferien består av teatergåing og shopping, som vi begge har svart belte i. Alle lurer på hvorfor vi ikke reiser før jul og handler julepresanger, og det kan jeg godt fortelle hvorfor - har noen andre forsøkt det????? Siste gangen vi var der i desember, var da prinsesse Diana skulle holde sin første offentlige åpningstale av julegaten i Regent Street. Det ble regnet ut at det var 1 million mennesker der for å høre på! Jeg var i en butikk og skulle skrått over Oxford Circus til London Palladium, og jeg kom ikke ut av butikken pga alle menneskene. Det tok meg en halv time å komme rundt, ganske mange ekstra kvartal for å få brøytet seg gjennom menneskemassene. DA gikk vi over til januar! Da er London på det meste nesten "tom" - bortsett fra de 8 millionene som BOR der, og noen turister, men ikke millioner av oss. Og takk for det! Vi har nå benyttet Strand Palace Hotel tre eller fire år på rappen, og vi er veldig fornøyd, vi kan gå til og fra de fleste teatre, og det er jo det vi er der for - å gå i teater. Så her er siste ukes "fangst" for de som vil vite hva vi greier å se av denslags. Ja, forresten, vi kjøper stort sett ALLE teaterbillettene på TKTS-kiosken på Leicester Square, hvor prisen er akkurat halvparten av pålydende pluss £ 2.50 i gebyr. Dvs. at for en av de beste billettene til en musical betaler vi £ 32.50 istedet for £ 60,- som nå er prisen for en forestilling. Og dette er offisielt, så man blir ikke lurt, og de fleste gangene får vi billetter på de første benkene!
Og her kommer altså teaterstykkene, med mine høyst personlige kommentarer og smak!
NICHOLAS NICKLEBY 1. og 2. del. Vi tok dem på to forskjellige dager, for 3 timer er i grunnen mer enn nok nu om stunde som det heter. Vi har faktisk sett hele stykket (av Charles Dickens) på en dag i Stratford, så vi mente at vi hadde "been there, done that" og tok det pent denne gangen. En helt annen oppsetning enn det vi hadde sett, denne var virkelig morsom innimellom og veldig sørgelig også naturligvis, men ensemblet på 27 skuespillere spilte helt utrolig, massevis av roller hver (unntatt hovedrollene som ble spilt av skuespillere som bare hadde den rollen). Virkelig artig, og anbefales herved. Man kan få sett hele stykket på en lørdag, matinè klokka 14.00 og kveld klokka 19.00. Da får man tid til en matbit i mellomtiden.
FIDDLER ON THE ROOF - også et stykke vi hadde sett før, både på film og på scenen, faktisk på Oslo Nye, og der var det også bra. Dette var en veldig god forestilling (det er ikke mange dårlige forestillinger vi har sett i alle disse årene, bare et par stykker hvor vi gikk etter 1. akt) og han som spilte Tevje var utrolig flott i rollen. Masse fin musikk og felespilleren var slett ikke dårlig.
THE HISTORY BOYS - en gutteklasse må gjennom en test for å komme inn på Universitetet, helst Oxford eller Cambridge, og den var en utrolig bra forestilling. Den som hadde vært 50 år yngre, da hadde jeg nok frekventert det stykket ofte - SÅ mange kjekke unge menn!!! Eller gutter kanskje. Vi moret oss stort, sammen med alle de unge damene som var der. Og det var jo ikke noe rart. Anbefales.
SHADOWLANDS - kjempebra, Charles Dance som C.S Lewis (som skrev Narnia bøkene) og hans kjærlighetshistorie som godt voksen mann da han treffer en amerikansk dame. Har gått som film med Anthony Hopkins og Emma Thompson. Stykket var til dels utrolig sørgelig når kona da dør av kreft (litt for nær for meg, så det var litt slitsomt). Men det var utrolig bra spilt og absolutt et stykke man bør se.
BILLY ELLIOT - En gutt i en gruveby i Yorkshire ser noen danse ballet og synes det ser så morsomt ut at han greier å få undervisning i det ved ikke å gå å lære og bokse som faren og broren vil. Under en streik i gruven får de greie på det og da blir det skrik og skrål. Etterhvert gir faren seg, men broren er helt imot. Han får lov til å reise på audition for å komme inn på The Royal School of Ballet i London, og kommer inn og blir jo da ballettdanser så småningom. Den gutten som danset Billy Elliot var helt utrolig flink, og de andre ungene var jo også helt utrolige. Har aldri sett så flott dans. Spille skuespill og synge gjorde de jammen også. Denne måtte vi betale full pris for, de var ikke på halv pris ennå!
MONTY PYTHONS SPAMALOT - jakten på den hellige gral i skikkelig Monty Python stil, med folk som mistet armer og ben (blodet var røde bånd som hang utenfor!!) og noen ganger var det skikkelig festlig, men noen ganger ble det litt vel mye for meg da, som ikke akkurat var medlem av fanklubben. Men gøy var det lell, så vi humret oss gjennom.
MATTHEW BOURNE'S NUTCRACKER - på Sadlers Wells, som ligger i Islington, en god vei unna West End, men visstnok tilhørende "det gode selskap". Her hadde vi bestilt middag på restauranten som var i teateret, og det var riktig morsomt og godt, og så var det forestillingen da. Tja ville jeg nok si her. Musikken var den samme gamle, men jeg syntes at det hele ble litt for "sexy" på en måte, med folk som slikket på hverandre og snøfnuggene var rosa og "tvilsomme". Så, ikke noe jeg ville anbefale, jeg tror nok den gamle versjonen med lille Clara og Sukkertøyfeen og snøfnugg og det hele er bedre.
ABSURD PERSON SINGULAR - Alan Ayckborn, som er litt eksentrisk, og det var stykket også, definitivt merkverdig. Men morsomt, særlig 2. akt var festlig, men på en litt merkelig måte. Man måtte følge godt med for å få med seg alt som ble sagt og gjort.
LORD OF THE RINGS - med Hobbitter og skurker og forferdelige monstre eller hva det var, bare å se scenografien var en opplevelse. Skikkelig flott og virkelig spennende, men "litt" høyt! Men som vi vet - "Er det for høyt - er du for gammel" og sånn har det vel blitt etterhvert. Men jeg ville ikke anbefale stykket for noen under 10 år, det var skikkelig nifst. Noen av de nifse figurene kom ned i salen og gikk og snuste på folk, og fire unge jenter bortenfor oss hylte. DET var jo veldig morsomt da - både for monstre og jentene!
Så altså, 10 forestillinger denne gangen, ingen rekord, men et pent resultat. Nå er alt som er handlet (til barnebarn mest) pakket ut og lagt i poser, og kofferter satt vekk så nå begynner det å bli litt mer hverdagslig her. Og nå kan jeg begynne å tenke på neste tur som blir om en tre ukers tid, til Hong Kong. Skal skrive om det også etterhvert.
