Reise til Venezia

Endelig fikk jeg kjøre(?) gondol. Det var riktig flott, gondolen var sort og blank med "gull" og rød fløyel og gondolieren var nesten som i gamle dager, flott hatt og genser (det var ganske kjølig for å si det sånn), MEN han sang ikke. Det burde han ha gjort synes jeg! Rialto broen med alle turistene. Var det turister noen steder, så var det i alle fall her. Spennende å kjøre gondol under, som man kanskje ser, ikke helt flatt vann, og det var jo som en hovedgate i en annen by, bare med båter i stedet for biler. Varebåter og bussbåter og ambulansebåter og jeg vet ikke hva, spennende. Dette her er altså Canal Grande!

Og nok en bro, hvis du ser godt så ser du "Sukkenes bro" inni all reklamen. Jeg var nærmeste sjokkert over at man kunne gjøre noe sånn! Broen (som tilhører Doge-palasset) var omringet av skarpt blå plakater med reklame for diamanter med en vakker dame som bar dem! Her skal det bli penger! På en måte så skjønner jeg det, å vedlikeholde noe sånt som dette palasset må være grisedyrt, så dette er jo en måte å få inn penger på da! Nokså mange som så dem, for å si det sånn!

Ikke lov å fotografere inne i Doge-palasset heller, men jeg snek meg til et av taket. Det var helt utrolig flott, fikk kink i nakken av å se på dem. Nesten alle takene var like fine.

Dette tårnet her heter et eller annet, og det ligger på Markusplassen det også. Flotte saker, men køen var lang og jeg hadde faktisk ingen interesse av å gå opp alle de trappene inni. Men flott var det å se på utenifra også.

Her ligger visstnok den fjongeste (i alle fall den dyreste) restauranten i Venezia. Vårt hotell lå på baksiden av dette huset gjennom en av buegangene og over en liten bro. Nærmere sentrum kom man vel ikke.

Tur til Venezia. 4 dager, og det var i grunnen OK. Så da fikk jeg se Markusplassen "au naturel" som det heter, og var i grunnen ganske fornøyd, fordi det var slett ikke så utrolig mye duer som jeg hadde fått beskjed om, ikke i det hele tatt. Dagen bildet ble tatt var det slett ikke varmt eller solskinn, men det kom etterhvert det! Her er Basilikaen, den var litt overveldende for meg, de er veldig glade i gull! Synes det blir litt i overkant, jeg liker bedre enklere kirker. Men flott å ha sett det hele. Forbudt å fotografere inne!

Sokker i flere utgaver

Dette er sokker med perlekant aller øverst på sokkekanten. Strikket i alpakka og ikke så veldig slitesterke akkurat, men ganske pene. Strikkepakke fra Hobbyklubben, med garn, pinner og perler. Oppskriften ikke så veldig OK, men det gikk etterhvert.

Sokker i Noro-garn, japansk garn med masse flotte farger i overganger. Garnet var IKKE godt å strikke av, det var tørt og tykt og tynt, så det ble visst "struktur" i sokken. Men den ser jo rimelig OK ut da, fargene er gilde og fine. Standard sokker i fint garn (for dette er ikke noe billiggarn fra Europris!!!) Og så er det perlesokker da. To par, et par voksne og et par barn, rader med perler på vrangborden, så de er vel ikke så lure i støvler, men pene er de jo. Her er det brukt sokkegarn på begge parene, og de inneholder jo 25% av noe "kunststoff" ved siden av ulla, så de skulle jo kanskje være slitesterke. Først ute er detaljene. Barnesokker er rosa

Og de voksne sokkene er lilla!

Og her er begge parene som ser greie ut!

Og så greidde jeg det igjen. Vips, så var alt vekk! Jeg skjønner det vel kanskje etterhvert? Huff og huff, jeg trodde ikke jeg var SÅ gammel at jeg ikke skulle huske noe som helst. Men, tre forsøk - en krone!!! Jeg strikker sokker stort sett hele året, noen blir litt fancy og andre ganske standard. De blir som regel laget til herrer og barn, for det nytter jo ikke med noe som er skikkelig fancy i gummistøvler og skistøvler! De er kun for å sitte pent med bena på en krakk og vifte med tærne, særlig fordi noe av garnet heller ikke egner seg til uttrykket "slitesterkt". Jeg må snart gjøre som min svigermor som strikket med nylongarn på hæl som forsterkning. Det ble bra, men det spørs vel om nylon er det som er mest vanlig i strikkegarn for tiden!!! Det går jo i soya og melk og hamp og jeg vet ikke hva!

Kjole til Marthine

Jeg vil jo gjerne skryte av meg selv, det er jeg i grunnen god til, men så var det det da! Har jeg husket å ta bilde av alle tingene? Se DET vet jeg ikke, men jeg forsøker! Denne kjolen f.eks. fikk Marthine i vår en gang, hun hadde valgt mønster og garn og farger, og var veldig fornøyd med resultatet. For å være helt ærlig, så var farmor også fornøyd!

Mange ting gjør at jeg ikke skriver så ofte, jeg må tulle fælt, for hvor ble nå bildene av??? Jeg hadde da faktisk lagt inn tre hele bilder og så vips, ikke noe! Jeg får vente til noen hjelper meg med å finne de savnede bildene og så forsøker jeg igjen å vise dem fram! Det er bare å begynne å heie!!!!!

Skjønner aldri hvor tiden blir av jeg, men sånn er det med den saken. Nå kan jeg jo fortsette der jeg slapp, med strikkebøker og så skal vi se hvordan det går etterhvert! Jeg burde jo kunne sette av noen timer nå og da og få skikk og orden på denne bloggen, som jeg trenger litt hjelp til å få på rett kjøl, men "practice makes perfect" så da er det bare å sette igang!

Ja, nå sitter jeg her da, og har tenkt å legge inn litt nye ting på bloggen min. Jeg er ingen racerblogger, det er helt sikkert, men jeg forsøker jo stadig! Jeg har ordnet litt i bildene mine, så kanskje jeg kan se hva jeg kan dele her.

Elsker strikkebøker av allehånde slag, så det skaffer jeg meg stadig nye av. Her er i alle fall et par av dem. Jeg har jo anskaffet fler, så da må jeg vel greie å få til bilder av dem også. Her er det i allefall en hel bok om skyggestrikk, det skal bli spennende å forsøke seg på, og den andre boka hadde alle mulige slags oppskrifter. Har tenkt å forsøke meg på kontstrikking, men det får nok vente litt!

LONDON

I slutten av januar gikk den årlige turen til London, med meg og venninne Tove. Dette er 29 året vi reiser, og stort sett går vi på teater to ganger om dagen, de dagene det er matineer. Det blir færre av dem etterhvert, og det blir da visst færre teaterstykker også, for denne gangen var det nesten BARE musicals, og mange av dem så vi jo for rimelig mange år siden, da de var unge og friske, for å si det sånn. Hotellet vi valgte denne gangen hadde vi vært på en gang før, denne gangen het det Hotel Royal Trafalgar! Skiftet navn siden sist hadde det.
Vi handler også, men det er heller ikke som det var en gang i verden, når vi holdt på helt til matineen og stormet avsted med hauger med poser. Den tiden er også forbi. Handlingen var mer intens den gangen våre barn var små og prisene i England likeså. Nå er det omtrent som hjemme!
Følgende stykker fikk vi altså sett denne gangen: Vi begynte med "Zorro", som gikk rett borti gata fra hotellet vårt. Det var et morsomt stykke. Flotte kulisser, bra musikk, flotte dansere - de hadde 4 flamencodansere som virkelig kunne kunsten. Skikkelig morsomt hele veien.
Så fikk vi med oss "Piaf" om Edith Piafs liv og levnet. Man kunne ikke si at hun levet et godt og sunt og lykkelig liv nei. Hovedrollen var nifs lik og sang utrolig bra. Vi var veldig fornøyd. Dette var en matinee. Kveldsforestillingen var "Avenue Q", en "annerledes" musical som hadde fått priser og jeg vet ikke hva. De som sang og spilte teater hadde hånddukker, så de spilte dem lissom. Slitsomt var bare fornavnet. Og det vi fant ut, vi var garantert IKKE målgruppen.
"Carousel" er gammel og god, Rodgers og Hammerstein. To av sangene var i alle fall veldig kjente, "If I loved you" og "you'll never walk alone". Kjempesørgelig til slutt! Men skjønn musikk.
"A Midsummer Night's Dream", gammel story, ny innpakning. Her var det moderne tider, med alle som pleide å være med, her var Oberon og Titania, Bottom og alle skuespillerne og alle de andre. Definitivt en annen slags forestilling, lang og slitsom syntes jeg. Særlig fordi hele bakgrunnen var speil, så det ble litt forrvirrende for en gammel dame. Men dette var IKKE en musical!
"La Cage aux Folles" var kjempemorsom. Graham Norton, en kjendis i London i alle fall, spilte "mammaen", og han var helt utrolig bra. Vi koste oss på denne forestillingen, det var tydelig at de som spilte også hadde det gøy.
"Sunset Boulevard", ikke en av Lloyd Webbers beste, men det var et par av musikkstykkene som var bra. En enkel oppsetning på et mindre teater så da var det nokså annerledes enn vi husket fra år tilbake, da vi så den på en kjempescene.
Opera fikk vi med også. "Tryllefløyten" på ENO, English National Opera som tilhører den mindre dyre kategori i London. Vi fikk den også til halv pris, så det var vi veldig fornøyd med. Flott oppsetning, sunget på engelsk og skikkelig bra. Nattens dronning var virkelig fin.
"Oliver" har jeg sett mange ganger. Denne gangen ble Fagin spilt og sunget av Rowan Atkinson (Blackadder og Mr. Bean) og han var akkurat så skurkete som han skulle være! Oliver selv var litt fargeløs, men det ble tatt igjen av han som spilte og sang "The Artful Dodger", han var helt fantastisk. Alle ungene var sånn mellom 10 og 13 år og alternerte i rollene. Morsomt å se den igjen.
Og så den eneste musicalen vi betalte full pris for, "Wicked", om hva som hendte den grønne heksa fra "Trollmannen fra Oz" og hvordan hun var blitt som hun ble! Musikken var i grunnen veldig forglemmelig, en melodi var ganske bra. Men ikke så fin som vi hadde håpet. Men sånn var det. Så, ukens teaterforestillinger.
Vi handler alltid billetter på TKTS på Leicester Square. Halv pris på billettene pluss £ 2.50 pr. billett. Og billettene i London er ikke akkurat på billigsalg.
Så det var London-turen i år, og nå kan jeg vel snart begynne å tenke på London-tur neste januar igjen, når vi har 30-års jubileum!