Sol av Isfolket

Stykket spilles på Valdres Folkemuseum, og der var vi søndag 10. august. Vi overnattet på Beitostølen sammen med venner, på "hytta" til datteren, og hadde det veldig hyggelig. Været lørdag var upåklagelig, men det var spådd regn på søndagen, så da var det bare å utstyre seg godt før vi benket oss rundt scenen. Jeg har aldri lest Margit Sandemoe, og hadde overhodet ingen peiling på hva vi skulle se, bare at noen i familien til min venninne hadde skrevet musikken og var forteller og kveder! Spennende saker. Det var opphold da vi kom til museet, og folk hadde benket seg fra tidlig kveld så det ut som, det var stort fremmøte. Alle hadde regntøy og sydvester var tydeligvis inn her oppe i Fagernes. Klokka 20.00 begynte spelet, og det gjorde regnet også. Det var spent et lite tak over musikerne, men scenen var i det fri, og ikke noe tak beskyttet dem. Her skulle det være folkedans og hallingkast også, men det ble det ikke noe av, etterhvert ble scenen såpeglatt og det var livsfarlig å gjøre noen sprell! Tja, hva skal jeg si om forestillingen da? Ikke helt meg kanskje, men hva er nå det???? Vanskelig å tilfredsstille, det er helt sikkert! I pausen forsøkte de å svabre scenegulvet så godt det lot seg gjøre, det var faktisk opphold hele pausen, så folk fikk både kaffe og annet i seg. Og så kom annen akt, og DA kom regnet for fullt! Det var et stykke tid der hvor vi trodde det ville bli stoppet, men her var det folk som stod på, profesjonelle skuespillere og mere amatører fra distriktet, alle som en spilte videre. De ble jo søkkvåte etterhvert, de fleste hadde skinnklær, eller god ull. Vet ikke hva som ble våtest, men vått ble det! Paul Ottar Haga spilte Tengel og han er veldig bra og hun som spilte Sol var også bra, men jeg husker slett ikke navnet, en mørk, rimelig ung dame, også profesjonell skuespiller. Vi leste i programmet at forfatteren hadde tatt de tre første bøkene av "Sagaen om Isfolket" og laget denne forestillingen på vers! Mye av det gikk på dialekt, og da er jeg borte vekk i en sekk i alle fall. Alt som er lenger unna enn Sinsenkrysset er utlandet for meg, og norske dialekter har jeg store problemer med! Selv om Valdres-dialekten er god å høre på! Så en opplevelse og en erfaring rikere etter mitt møte med utendørs-teater. Må være en vanskelig greie i Norge, uansett.
Vi fikk vite etterpå at det var innleid byggtørkere i, antageligvis fåfengt, håp om å få tøyet tørt til neste forestilling. Men værvarslingen var ikke særlig god!

Litt annet enn strikking

Nå er det høst (nesten) og da begynner operaabonnementet vårt! I mange år har vi hatt plasser på første rad i den gamle Operaen, så da abonnementet skulle overflyttes til vår NYE opera, var vi sikre på at her skulle vi også få første rad. Men å nei da. I den nye operaen er de to første radene ikke til abonnenter, for noen forestillinger krever at de blir tatt vekk, så vi havnet på rad 2, hvilket vil si rad 3 dersom ingen av de to første radene (1X og 1) er tatt vekk. SURE ble vi, og det var ikke noe morsomt å sitte på 2 rad syntes vi, da vi overvar 1. forestilling på vårt abonnement, "Porgy and Bess", sunget av et gjesteensemble fra Syd-Afrika, Johannesburg tror jeg det var. Eksotisk for oss. Jeg har jo sett Porgy and Bess flere ganger, men denne oppsetningen likte jeg ikke, altfor bråkete for meg! (å ja???) Bess var en stilig dame, slank og ung, og Porgy var ikke ung, men han sang godt. Det gjorde forsåvidt Bess også, men vibratoen fikk det til å dirre i bena. Ikke noe for meg. MEN, det som irriterer meg ALLER mest med det hele, er at publikum gir enhver forestilling STÅENDE APPLAUS!!! Unnskyld meg, men dette her skulle definitivt IKKE ha noen stående applaus. Så da sitter jeg. Kunne ikke falle meg inn å reise meg for å hylle sangere som jeg ikke synes synger pent en gang! Noen ganger tror jeg at publikum i Oslo kommer til operaen for å klappe! Makan!
Sure miner og slett spill hos meg. Neste forestilling er "Don Carlo" av Verdi, og jeg er veldig spent!
La meg si det sånn, jeg liker opera med pen musikk (OK, svisker da) og folk som synger flott! Og jeg har en del å sammenligne med! Og nå kan jeg GLEDE meg vanvittig til januar, da skal vi til New York og the Met og høre både Renee Fleming og Anna Netrebko! BEDRE blir det helt sikkert ikke!